Hva er banalitet? Definisjon og alternativer

En platitude kan i første omgang høres ut som et eksotisk dyr eller en sammensetning av plateau og latitude, men det er langt fra det det ser ut til å være.

Hvis det virkelig var et geografisk landemerke, ville det sannsynligvis være det kjedeligste landemerket noensinne:

“Velkommen til Platitude: Der alt er åpenbart og ingenting betyr noe!”

Platitude er noe langt mer lumsk. Det er din minst favoritt tante sin favorittuttrykk, som hun bruker hver gang du nevner en uheldig hendelse i livet ditt:

“Alt skjer av en grunn!”

Ja, det er velment, men ærlig talt? Det er et ubrukelig råd som vanligvis tvinger deg til å nikke og si deg enig, fordi det igjen ikke egentlig sier noe nytt. 

Vi har alle hørt dem. Vi har sikkert alle brukt dem.

Og hvis du er forfatter, er det best å lære å oppdage og eliminere dem fra arbeidet ditt før de suger livet ut av prosaen din.

---

Det viktigste å ta med seg

• Klisjeer er overbrukte uttrykk som høres meningsfulle ut, men som ikke gir noen reell innsikt eller verdi.

• De svekker teksten ved å erstatte spesifikke, autentiske ideer med generiske fyllord.

• I motsetning til klisjeer (som er overbrukte uttrykk), hevder banaliteter å tilby visdom uten å si noe nytt.

• Forfattere kan bruke klisjeer når de har det travelt, er usikre eller prøver å høres dypsindige ut uten å gjøre jobben.

• Den beste måten å unngå banaliteter på er å være konkret, personlig og ærlig i det du skriver.

---

Hva er banalitet?

En banalitet er en bemerkning eller uttalelse som har blitt brukt så ofte at den har blitt kjedelig og meningsløs.

Definisjon av banalitet

Dette er setninger som høres kloke ut på overflaten, men som faller sammen når man ser nærmere på dem. De er det verbale motstykket til tomme kalorier.

Ordet kommer fra Fransk ordet “plat” som betyr flat. Og det er akkurat det platituder er: flate. Ingen dybde, ingen tekstur, ingen næringsverdi.

Eksempler på banaliteter

La oss se på noen klassiske klisjeer du sikkert har støtt på:

• “Det er som det er.” 

Oversettelse: Jeg har ikke noe nyttig å si om denne situasjonen, så jeg vil bare si noe tautologisk og håpe at du går videre.

• “Tiden leger alle sår.” 

Er det virkelig slik? Si det til noen med en traumatisk hjerneskade. Eller til noen som har opplevd et reelt tap.

• “Alt skjer av en grunn.” 

En uttalelse som er ment å være trøstende, men som kan avfeie legitim smerte og kamp.

• “Når en dør lukkes, åpnes en annen.” 

Ja, men hva om du er fanget i en gang full av låste dører? Hva om døren som åpnet seg fører til et kosteskap?

• “Når alt kommer til alt...” 

Denne setningen går foran omtrent 90% med banaliteter. Det er et varseltegn på at noe generisk er på vei.

• “Bare vær deg selv.” 

Det høres enkelt ut, inntil “deg selv” ikke akkurat er noen folk ønsker å etterligne.

• “Følg drømmene dine.” 

Høres inspirerende ut, inntil drømmen din er å se på TV i pyjamas i ti år fremover.

I skriftlig form er noen populære klisjeer blant annet:

• “Solen steg opp på en ny dag, full av muligheter.”
• “Hun lærte at ekte skjønnhet kommer fra innsiden.”
• “Han innså at den virkelige skatten var vennene han fikk underveis.”
• “Kjærligheten overvinner alt.”

Legg merke til hvordan disse uttalelsene kan passe inn i praktisk talt hvilken som helst historie? Det er problemet. De er så generelle at de til slutt ikke sier noe som helst.

Når du skriver innhold og må unngå disse tomme frasene, kan verktøy som Undetectable AI's AI Essay Writer kan hjelpe deg med å identifisere hvor språket ditt blir for generisk.

Forfatteren analyserer teksten din og markerer områder hvor du bruker overbrukte uttrykk i stedet for å formulere noe spesifikt og meningsfullt.

Det presser deg til å grave dypere, forbedre lesbarheten, og finn den faktiske innsikten du prøver å formidle, ikke bare den late forkortelsen.

Hvorfor klisjeer anses som svak skriving

Klisjeer ødelegger god skriving fordi de erstatter tenkning med autopilot.

• De er intellektuelt uinspirerende. Når du bruker en klisjé i teksten din, sier du egentlig: “Jeg gidder ikke å tenke ut noe originalt her, så jeg bruker denne ferdige frasen som alle har hørt før.”
• De skaper avstand til leseren. Ingenting tar leseren ut av en historie raskere enn å støte på språk de har sett millioner av ganger før. Det bryter fordypningen. I stedet for å oppleve din unike stemme og perspektiv, blir de plutselig minnet om alle andre tekster de noen gang har lest.
• De forenkler komplekse ideer. Livet er komplisert. Menneskelige følelser er kaotiske og motstridende. Når du oppsummerer en kompleks situasjon med “det er som det er”, gjør du en bjørnetjeneste til den faktiske nyansen i øyeblikket.
• De signaliserer at du ikke stoler på leseren din. Klisjeer brukes ofte når forfattere ikke stoler på at leserne forstår nyansene. De forklarer ting på den mest åpenbare måten, og antar at leserne trenger å få alt forklart for seg, som en spådom i en lykkekake.
• De gjør teksten din forglemmelig. Hvis noen kan finne nøyaktig samme setningsstruktur hundre andre steder, hvorfor skulle de da huske din? Minneverdig skriving er spesifikk, overraskende og tro mot sitt unike perspektiv.

Her er en rask øvelse: prøv å huske den siste banaliteten noen sa til deg. Du kan sannsynligvis ikke huske den eksakte konteksten eller samtalen rundt den. Det er fordi banaliteter ikke fester seg. 

God skriving bør etterlate et merke. Det skal få leserne til å tenke, føle eller se noe på en annen måte. Plattheter gjør det motsatte.

De bekrefter det alle allerede tror og krever ingenting av leseren.

Hvorfor folk bruker klisjeer

Hvis banaliteter er så forferdelige, hvorfor fortsetter vi å bruke dem?

• De er samtalesnarveier. Når du skriver med en deadline eller snakker i øyeblikket, ligger klisjeene klare i din mentale database, klare til bruk. De krever null kognitiv innsats.
• De føler seg trygge. Å si noe spesifikt og personlig er risikabelt. Du kan ta feil. Du kan avsløre for mye. Med banaliteter kan du gi inntrykk av at du sier noe uten å faktisk ta stilling til noe.
• De er sosialt akseptable. Når noen forteller deg at hunden deres har dødd, er det forventet at du sier “Jeg er så lei meg for tapet ditt”. Det er selvfølgelig en klisjé, men det er også et anerkjent sosialt manus. Å avvike fra manuset er ubehagelig.
• De høres kloke ut uten å kreve visdom. Du kan bruke uttrykket “det eneste konstante er forandring” i essayet ditt og få det til å høres dyptgripende ut, selv om du egentlig ikke har tenkt dypt over forandring eller kommet med et nytt perspektiv på det.
• De fyller rommet. Når du stirrer på en tom side og prøver å nå et bestemt antall ord, er det fristende å ty til klisjeer. De fyller teksten din uten å kreve noe reelt innhold.
• Vi tror virkelig at de hjelper. Noen ganger bruker folk klisjeer med de beste intensjoner. De ønsker å gi trøst eller veiledning, og disse velkjente uttrykkene føles som det rette verktøyet for oppgaven.

Problemet er at gode intensjoner ikke gir god skriving. Og det som føles trøstende i en samtale, virker ofte tomt på papiret.

Platthet vs. klisjé

Folk forveksler ofte banaliteter med klisjeer. De er beslektede, men ikke identiske.

A klisjé er ethvert overbrukt uttrykk som har mistet sin opprinnelige virkning gjennom gjentakelse.

“Travl som en bie.” “Kald som en agurk.” “Tenk utenfor boksen.” Dette er klisjeer. Det er utslitte metaforer og sammenligninger som en gang føltes friske, men som nå er slitt til støv av overforbruk.

A banalitet er spesielt en uttalelse som gir seg ut for å være meningsfull eller klok, men som faktisk ikke gir noen reell innsikt. “Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.” “Gode ting kommer til dem som venter.”

Dette er banaliteter. De høres ut som råd, men gir ingen konkrete handlingsmuligheter.

Alle banaliteter er klisjeer, men ikke alle klisjeer er banaliteter.

“Det regner katter og hunder” er et klisjé. Det er overbrukt og kjedelig. Men det later ikke til å være dyp visdom om meteorologiens natur.

“Når det regner, så øser det ned” kan være begge deler. Selv om det brukes bokstavelig som en beskrivelse av været, er det bare en klisjé.

Det antyder at problemer kommer i klynger, men det har blitt en banalitet fordi det tilbyr pseudovisdom om livet.

Begge bør unngås i skrivingen din, men av litt forskjellige grunner.

Klisjeer bør unngås fordi de er utslitte og forutsigbare, mens banaliteter bør unngås fordi de er intellektuelt tomme.

Det er også overlapping med truismer, som er utsagn som åpenbart er sanne, men ikke nyttige. “Du går glipp av 100% av skuddene du ikke tar” er en selvfølgelighet.

Ja, selvfølgelig. Du kan heller ikke vinne i lotto uten å kjøpe lodd. Disse observasjonene er teknisk sett korrekte, men de gir ikke noen nyttig veiledning for atferd.

Vanlige feil ved bruk av klisjeer

Selv forfattere som vet bedre, lar noen ganger banaliteter slippe gjennom.

Her er de vanligste måtene de sniker seg inn i arbeidet ditt på:

• Feil #1: Bruke dem i dialog for å vise karakterens visdom. Du vil vise at hovedpersonen din har lært noe viktig, så du lar dem si noe som “Jeg har endelig innsett at hjemmet er der hjertet er”. Dette får dem ikke til å høres kloke ut. Det får dem til å høres ut som et gratulasjonskort.
• Feil #2: Åpne eller avslutte med en banalitet. Du tenker kanskje at setningen “de sier at hver avslutning er en ny begynnelse” høres dypsindig ut og passer godt inn i essayet ditt. I stedet signaliserer den til leseren at du ikke har funnet på noen interessant måte å begynne på.
• Feil #3: Bruke dem som erstatning for å vise følelser. I stedet for å beskrive hvordan en karakter faktisk føler seg, skriver du “Hun innså at tiden leger alle sår og at i morgen er en ny dag”. Du har ikke fortalt oss noe om hennes følelsesmessige tilstand, men bare satt sammen to banaliteter.
• Feil #4: Å tro at de gir dybde til overfladiske ideer. Hvis artikkelen din ikke har mye innhold, hjelper det ikke å strø ut banaliteter. “Til syvende og sist må du være tro mot deg selv og følge din lidenskap” høres ut som noe, men sier ingenting.
• Feil #5: Bruke dem ironisk uten å gjøre ironien tydelig. Noen ganger bruker forfattere klisjeer med vilje, for å være smarte eller satiriske. Men hvis leseren ikke skjønner at du er ironisk, har du bare skrevet en dårlig klisjé.
• Feil #6: Å bruke dem som standard i konklusjoner. Hvis du nettopp har skrevet 2000 ord med konkret, interessant innhold, og så avslutter med “Og husk, reisen er viktigere enn målet”, undergraver du alt det du har skrevet tidligere.

Det verste med disse feilene er at klisjeer ofte føles riktige når du skriver dem.

De har en fin rytme, høres fullstendige ut, og hjernen din gir deg en liten følelse av tilfredshet fordi du har fullført en tanke.

Men det er en falsk belønning, fordi du egentlig ikke har sagt noe.

Hvordan unngå banaliteter i skrivingen din

Å fjerne klisjeer fra teksten din krever øvelse og bevissthet.

Slik gjør du det:

• Vær ekstremt spesifikk. Dette er den mest effektive teknikken. I stedet for “Hun lærte at penger ikke kan kjøpe lykke”, skriv om det spesifikke hun lærte. Kanskje: “Hun lærte at $800-espressomaskinen i kjøkkenet hennes ikke kunne gjenskape smaken av $3-kaffen hun pleide å dele med søsteren sin hver søndag morgen.”

Ser du forskjellen? Det ene er generisk visdom som kan gjelde for hvem som helst. Det andre er en spesifikk detalj som avslører karakter og følelser.

• Spør “hva så?” og “hvorfor?” Når du oppdager at du skriver noe som høres klokt ut, må du stille spørsmål ved det. “Tiden leger alle sår.” Og så? Hvilke sår? Hvordan hjelper tiden? Hvorfor er dette viktig for denne spesifikke karakteren i denne spesifikke situasjonen? Gå dypere enn overflaten.
• Bruk konkrete bilder i stedet for abstrakte utsagn. Ikke bare skriv “hun følte seg fri”. Skriv om hvordan karakteren sparker av seg høyhælte skoene på parkeringsplassen og kjører hjem barbeint med vinduene nede og radioen på fullt volum.
• Erstatt generaliseringer med observasjoner. I stedet for “Folk vil alltid ha det de ikke kan få”, skriv om en bestemt person som ønsker seg en bestemt ting de ikke kan få, og gjør det rart og spesielt for dem.
• Stol på at leseren din trekker sine egne konklusjoner. Du trenger ikke å forklare moralen i historien. Hvis du har skrevet scenen godt, vil leserne forstå hva den betyr uten at du skriver: “Og det var da han lærte at familien er det viktigste.”

Uoppdagelige AI-er AI Humanizer blir virkelig nyttig etter at du har skrevet utkastet til artikkelen din. Du kan kjøre setningen eller teksten din gjennom humanizer for å fange opp steder hvor språket ditt blir for generisk eller høres automatisert ut.

Verktøyet hjelper deg med å sikre dine alternativer høres naturlig og engasjerende ut, ikke påtvunget eller altfor formelt.

Den markerer setninger som kan ha blitt skrevet av hvem som helst, og hjelper deg med å finne et språk som høres ut som deg.

Humanizer identifiserer ikke bare problemer, men foreslår også konkrete måter å omformulere setninger på, slik at de høres mer autentiske ut og mindre som gjenbrukte klisjeer.

Bruk vår AI Detector og Humanizer rett i widgeten nedenfor!

Visdom selges separat

Klisjeer er språkets junkfood. De smaker greit i øyeblikket, men har null næringsverdi. Og i motsetning til ekte junkfood, kan du ikke engang nyte dem klokka 2 om natten. 

Å unngå banaliteter handler ikke om å lære seg en liste med uttrykk som skal unngås i skrivingen. Det handler om å endre måten du tilnærmer deg selve skrivingen på.

Det handler om å velge spesifisitet fremfor generalitet, observasjon fremfor allment akseptert visdom, og autentisk stemme fremfor lånt språk.

Hver gang du merker at du er i ferd med å skrive “til syvende og sist” eller “alt skjer av en grunn”, har du en mulighet.

Du kan velge den enkle løsningen og la klisjeen stå, eller du kan presse deg selv til å finne ut hva du egentlig prøver å si.

Så neste gang du blir fristet til å skrive at hjemmet er der hjertet er, eller at når livet gir deg sitroner, bør du lage sitronade, så stopp opp og spør deg selv hva du egentlig prøver å si.

Det er der god skriving finnes, ikke i det flate, velkjente territoriet av banaliteter, men på det merkelige, spesifikke, overraskende stedet hvor du finner ut hvordan du kan si noe sant på en måte som aldri har blitt sagt før.

Hold skrivingen din autentisk og umulig å oppdage med Ikke påvisbar AI.