Hva har gamle romerske snegler med dine skrivevaner å gjøre?
Overraskende nok, alt.
Du tenker kanskje “Purple Prose” høres ut som et kompliment. Tross alt er lilla fargen til kongelige, ikke sant?
Men i litteraturverdenen er det faktisk en fornærmelse. For å forstå definisjonen av purpurprosa må vi reise tilbake til det gamle Roma.
Begrepet stammer fra dikteren Horatius, som skrev om purpureus pannus—den “lilla flekk”.”
I gamle dager ble lilla fargestoff møysommelig utvunnet fra slim fra Murex-sneglen. Det var sjeldent, ekkelt å lage og verdt mer enn sin vekt i gull.
Horace brukte dette som en brutal metafor for dårlige forfattere.
Han beskrev forfattere som tok en kjedelig historie (som en skitten jutesekk) og sydde på en skinnende, dyr “lilla lapp” med blomstrende ord bare for å vise seg. Det gjorde ikke historien bedre.
I dag har betydningen av «purple prose» ikke endret seg mye.
For å definere purpurprosa enkelt: det er tekst som prøver for hardt.
Så, skriver du vakre tekster, eller syr du bare lapper på en jutesekk?
I denne bloggen skal vi se nærmere på betydningen av dette begrepet. Vi skal gå gjennom betydningen av «purple prose», se på noen pinlige eksempler på «purple prose» og lære deg hvordan du kan gjenkjenne og unngå dem.
La oss komme i gang.
Det viktigste å ta med seg
- Purpurprosa er tekst som er for blomstrende og distraherer fra historien.
- Den bruker ofte for mange adjektiver, kompliserte ord og stablede metaforer.
- Forfattere faller inn i blomstrende prosa på grunn av usikkerhet, kopiering av gamle klassikere eller påtvungne følelser.
- Moderne AI-verktøy genererer blomstrende språk fordi de er trent på prediktive tekstmønstre, og ofte favoriserer blomstrende og klisjéfylte adjektiver.
- Purpurprosa bremser historien, ødelegger innlevelsen og får følelsene til å virke falske.
- Enkel, ærlig skriving (kombinert med AI-deteksjonsverktøy) gjør teksten din klar og engasjerende.
Hva er purpurprosa?
For å forstå betydningen av den blomstrende prosaen, må vi se på intensjonen bak ordene.
Purple Prose er en skrivestil som er for fancy, blomstrende eller dramatisk. Den prøver så hardt å høres poetisk ut at den distraherer leseren fra selve historien.
- Kjernebetydningen av purpurprosa
I god skriving er historien (innholdet) det viktigste.
Aldri bekymre deg for at AI oppdager tekstene dine igjen. Undetectable AI Kan hjelpe deg:
- Få AI-assistert skriving til å vises ...menneskelignende.
- Bypass alle de viktigste AI-deteksjonsverktøyene med bare ett klikk.
- Bruk AI trygt og selvsikkert i skole og arbeid.
Når du definerer purpurprosa, beskriver du en skrivestil hvor stilen blir viktigere enn handlingen.
Hvis man ser på setningsstrukturen, er det vanlig at blomstrende språk er preget av tre spesifikke dårlige vaner:
- Adjektivstabling: I stedet for å bruke et sterkt verb, bruker forfatteren et svakt verb og støtter det opp med for mange adjektiver.
- Standard: “Vinden blåste.”
- Lilla: “Den stormfulle, sorgfulle stormen ulte trist.”
- Tesaurusfellen: Forfatteren unngår enkle, slagkraftige ord til fordel for lange, kompliserte latinske ord for å høres “smart” ut.”
- Standard: “Svette” eller “Tenk”.”
- Lilla: “Perspire” eller “Ratiocinate”.”
- Metaforhaugen: Å bruke for mange sammenligninger i én setning som ikke passer sammen.
- Lilla eksempel: “Hans sinne var som en vulkan, en storm som ventet på å utløse en flodbølge.” (Er det et fjell, en storm eller en bølge? Leseren kan ikke visualisere det).
I bunn og grunn er purpurprosa ego-drevet skriving. Den roper “Se på meg!” i stedet for “Se på denne karakteren”. Den behandler ord som dekorasjoner i stedet for verktøy for å fortelle en historie.
- Eksempler på purpurprosa
Her er de mest kjente eksemplene på purpurprosa for å forstå dem tydelig:
- Klassikeren: “Det var en mørk og stormfull natt”
Dette er den mest berømte “dårlige” setningen i historien, skrevet av Edward Bulwer-Lytton i 1830.
Den er så ikonisk at det nå er en konkurranse om hvem som kan skrive en dårligere åpningssetning.
Forfatteren prøver å gjøre for mye på en gang (beskrive regnet, vinden, stedet (London) og stemningen).
Teksten føles tung og anstrengt, i stedet for skremmende.
Eksemplet: “Det var en mørk og stormfull natt; regnet falt i strie strømmer—unntatt ved sporadiske intervaller, når det ble kontrollert av en voldsom vindkast som feide opp gatene (for det er i London vår scene utspiller seg), rasler langs hustakene, og voldsomt røre opp den svake flammen i lampene som kjempet mot mørket.”
- “Thesaurus-syndromet” (Moderne amatører)
Dette er svært vanlig i nettbaserte historier (fanfiction) eller selvutgitte bøker.
Eksemplet: "The mahognifarget hår ung jente kastet et flyktig blikk på henne robust elsker, en krystallklar glimt i henne cerulean-kuler mens hun stirret, henført, på hans ansikt.”
Det høres unaturlig ut.
- I stedet for “brunt hår” sier de “mahognyfarget hår”.”
- I stedet for “kjæreste” sier de “elsker”.”
- I stedet for “blå øyne” sier de “cerulean orbs”.”
Forfatteren unngår normalt språk, noe som gjør at karakterene fremstår som fremmede snarere enn mennesker.
- “Bodice Ripper” (Bad Romance)
Purpurprosa forekommer ofte i kjærlighetsromaner hvor forfatteren prøver å skape en intens stemning, men går for langt.
Eksemplet: “Han følte seg grepet av sine lange jakkeslag... da et vesen med hundre munner begynte å... suge margen fra hans bein... Han følte henne klamme legger, hennes hete kyss...”
Dette skal være en lidenskapelig scene, men uttrykk som “suger margen” og “klamme legger” får leseren til å tenke på en monsterfilm, ikke en kjærlighetshistorie.
Hvorfor forfattere bruker blomstrende språk
Hvis kritikere, redaktører og lærere alle skjuler betydningen av blomstrende språk, hvorfor bruker så mange forfattere det fortsatt?
La oss se på de fem viktigste årsakene til at mange forfattere faller i denne fellen.
- Geniets felle
En ny forfatter leser en klassiker (som Lolita eller Ulysses) og opplever at den er vanskelig å lese.
De gjør en feil i logikken sin: “Denne boken er fantastisk, og den er kompleks. Derfor vil jeg også bli fantastisk hvis jeg skriver komplekse setninger.”
De prøver å etterligne symptomene på genialitet uten å ha den faktiske evnen. De bruker store ord og innfløkte setninger, og tror at hvis teksten deres er vanskelig å forstå, må den være “dyp”.”
- Frykt for å være grunnleggende
Mange forfattere er i hemmelighet redde for å høres dumme ut. Dette kommer vanligvis fra skolen.
I akademiske essays belønner lærere studenter for å bruke store ord og lange setninger.
Når disse studentene begynner å skrive historier, føler de at enkle ord som “sa” er svake. De bruker blomstrende språk som et skjold.
- Sledgehammer-effekten (å fremtvinge følelser)
Forfattere bruker ofte blomstrende språk når de bryr seg for mye om en scene. De vil at leseren skal føle nøyaktig den samme smerten eller kjærligheten som karakteren føler.
De er bekymret for at det ikke er nok å si “han var trist”. Så de tar til en “språklig slegge” og skriver: “Han druknet i en bunnløs avgrunn av melankolsk fortvilelse.”
De stoler ikke på at leserens fantasi vil gjøre jobben, så de prøver å tvinge frem følelser med tunge adjektiver.
- Kopierer sine helter
Forfattere etterligner det de elsker.
Hvis en ung forfatter elsker H.P. Lovecraft (en skrekkforfatter fra 1920-tallet), vil de se at han bruker ord som “eldritch” og “cyclopean”.”
De prøver å bruke de samme ordene i en moderne historie, uten å innse at det ikke passer.
Lovecrafts stil fungerte fordi han skrev kosmisk horror for hundre år siden.
Å kopiere den stilen i dag ser bare ut som et dårlig kostyme.
- Et annet syn på verden
Interessant nok er purpurprosa for noen forfattere (spesielt de som er autistiske eller har høy sensorisk prosesseringsfølsomhet) måten de ser verden på.
For dem er verden intens, overveldende og hyperdetaljert.
Å skrive en enkel, minimalistisk setning føles som en løgn, fordi den ikke fanger opp eksplosjonen av sanser de føler.
Hvordan blomstrende språk påvirker skrivingen
Å forstå definisjonen av purpurprosa hjelper deg å se hvordan den aktivt saboterer leserens opplevelse.
Det er som å prøve å se en film mens noen står foran skjermen og roper beskrivelser til deg.
Slik påvirker det skrivingen:
- Det bryter transen (kognitiv overbelastning)
Når du er dypt opptatt av en bok, går hjernen din inn i en “flyt-tilstand”. Du ser i grunnen en film i hodet ditt.
Purpurprosa ødelegger den illusjonen. Hver gang du støter på et ord som er for fancy eller en setning som er for innfløkt, må hjernen din slå på bremsene for å avkode det.
I stedet for å føle historien, blir du plutselig sittende fast i å analysere grammatikken.
- Det ødelegger tempoet
Tenk deg å lese en kampscene hvor det tar tre avsnitt å beskrive et enkelt slag fordi forfatteren er besatt av “knoklene som utdeler hevn”.”
Når du er ferdig med setningen, er spenningen borte. Leseren ønsker at handlingen skal gå raskt, men teksten beveger seg i samme tempo som en viktoriansk preken.
- Det får følelser til å føles falske
Jo mer en forfatter prøver å fremtvinge en følelse med blomstrende ord, desto mindre føler leseren den. Enkel, ærlig skriving gir leseren rom til å trå til og føle smerten selv.
Lilla prosa fortrenger dem.
Gjenkjenne purpurprosa
Nå som vi har gått gjennom definisjonen av purpurprosa, hvordan kan du oppdage den i ditt eget arbeid?
Her er de fem viktigste indikatorene:
- Overdreven bruk av adjektiver og adverb: Å bruke for mange beskrivende ord i en enkelt setning, f.eks.,
- “voldsomt rystet den svake flammen fra lampene som kjempet mot mørket”.
- Altfor lange setninger: Setninger som snirkler seg frem med flere setningsledd, parenteser eller digresjoner som kunne deles opp i mindre ideer.
- Overflødig formulering: Gjenta det samme konseptet med andre ord, f.eks.,
- “Regnet falt i strie strømmer – bortsett fra ved sporadiske intervaller”.
- Tvungne eller åpenbare metaforer: Metaforer eller sammenligninger som er overdrevet eller for kompliserte.
- Oppmerksomhetssøkende beskrivelser: Detaljer som tjener mer til å vise frem skriveferdigheter enn å fremme historien eller betydningen.
Du kan bruke en Paragraph Rewriter å beholde stemmen og bildespråket samtidig som setningen blir tydeligere.
Original (eksempel på blomstrende språk): Det var en mørk og stormfull natt; regnet falt i strie strømmer – bortsett fra i sporadiske intervaller, når det ble stoppet av voldsomme vindkast som feide gjennom gatene, raslet langs hustakene og voldsomt rystet den spinkle flammen fra lampene som kjempet mot mørket.
Forenklet versjon:
Hvordan unngå blomstrende språk
Tidligere handlet det bare om disiplin å unngå blomstrende språk. I dag er det litt mer komplisert, fordi kunstig intelligens (AI) har kommet inn i bildet. Overraskende nok elsker roboter blomstrende språk.
Her er hvordan du kan bruke både gamle triks og ny teknologi for å holde teksten din ren.
- Tradisjonelle strategier (den gamle skolen)
Før vi snakker om roboter, er det tre klassiske regler alle forfattere bør kjenne til:
- Drep dine kjære: Dette er en kjent regel. Det betyr at du må være villig til å slette setningene du er mest stolt av hvis de ikke bidrar til historien. Vanligvis er setningen du skrev bare for å “skryte” den lilla. Slett den.
- Hemingway-metoden: Bruk verktøy som Hemingway Editor. Det markerer setninger som er “veldig vanskelig å lese” eller bruke for mange adverb. Det tvinger deg til å skrive enkelt, som Ernest Hemingway.
- Høytlesningstesten: Les teksten din høyt. Blomstrende språk høres ofte klossete eller forhastet ut. Hvis du snubler over ordene, eller hvis du føler deg dum når du sier dem til et tomt rom, er det sannsynligvis blomstrende språk.
- Hvorfor roboter skriver blomstrende prosa
Man skulle tro at AI ville skrive som en kald, logisk maskin. Men faktisk skriver store språkmodeller (som ChatGPT eller Gemini) ofte som en dårlig poet fra 1800-tallet.
Hvorfor skjer dette?
AI er trent på hele internett, inkludert fanfiction, amatørblogger og gamle viktorianske bøker. Det er en prediktiv motor. Den gjetter at ordet etter “eyes” bør være “glitrende” eller “kuler”.”
Hvis skriveverktøyene dine foreslår klumpete, blomstrende erstatninger, kan de skade historien din mer enn de hjelper den.
Ikke la algoritmer forstyrre opplevelsen din. Bruk AI-detektor å oppdage robotmønstre og AI Humanizer å omskrive dem.
Disse verktøyene er utviklet for å sikre at foreslåtte endringer høres naturlige ut og opprettholder den spesifikke fortellerflyten i historien din. De holder leseren interessert uten å distrahere med blomstrende språk.
Bruk vår AI Detector og Humanizer rett i widgeten nedenfor!
Konklusjon
Så her er en kortfattet forklaring på hva purpurprosa er.
Purpurprosa er det litterære motstykket til å ha på seg smoking til en grillfest i hagen. Du tror kanskje at du ser flott ut, men i virkeligheten ser du bare forvirret ut.
Leserne dine kjøpte ikke billett til ordforrådsshowet ditt, de kom for å fortape seg i en historie.
Tenk på skriving som matlaging.
Ville du tømme hele krydderhyllen i en suppegryte bare for å bevise at du har fancy ingredienser?
Selvsagt ikke.
Det ville smake forferdelig.
De beste måltidene lar de ekte smakene komme til sin rett. I skriftlig form slår klarhet alltid kløkt.
Så neste gang du føler trang til å lage blomstrende prosaeksempler som å kalle blå øyne for “cerulean orbs” eller bruke ordet “ejaculated” i stedet for “said” (vær så snill, ikke gjør det), ta et dypt pust.
Spør deg selv: Bidrar denne setningen til historien min, eller er det bare for å vise meg?
Den praktiske definisjonen av purpurprosa handler ikke om mangel på talent, men om mangel på ærlighet.
Legg bort påfuglfjærene. Stol på historien din nok til å la den stå nakent. Noen ganger er det mest kraftfulle du kan skrive akkurat det du mener.
Skriv klart og autentisk med Ikke påvisbar AI.