Måten vi staver og uttaler deler av et ord på engelsk, avhenger ofte av digrafen(e) det inneholder.
Disse digrafene finnes i ord vi bruker hver dag. Ch i ost, ea i brød eller kn i kne er digrafer.
Men hva er egentlig en digraf? Konseptet er for lite til å forklare i innledningen, så du må lese hele artikkelen.
Når denne artikkelen er ferdig, vet du hva digrafer er i sin helhet, hvordan du lærer dem bort og hvordan du kan oppdage dem i et hav av lyder.
Det viktigste å ta med seg
- En digraf er et bokstavpar som representerer én enkelt lyd.
- Det finnes to hovedtyper: konsonantdigrafer og vokaldigrafer.
- Stumme digrafer bidrar ikke til uttalen, men forekommer likevel i stavemåten (tenk: gn, kn, mb).
- Digrafer introduseres tidlig i lese- og skriveopplæringen, vanligvis rundt femårsalderen.
- Å lære å lese og stave med digrafer krever repetisjon, eksponering og en og annen påminnelse om at engelsk ikke alltid følger sine egne regler.
La oss begynne.
Definisjon av en digraf
En digraf er når to bokstaver kommer sammen og lager én lyd.
Det kan se ut som et vanlig bokstavpar til å begynne med, men de oppfører seg ikke som individuelle lyder lenger.
Lyden som kommer fra en digraf, er ofte forskjellig fra lydene du ville fått hvis du leste de to bokstavene hver for seg.
Aldri bekymre deg for at AI oppdager tekstene dine igjen. Undetectable AI Kan hjelpe deg:
- Få AI-assistert skriving til å vises ...menneskelignende.
- Bypass alle de viktigste AI-deteksjonsverktøyene med bare ett klikk.
- Bruk AI trygt og selvsikkert i skole og arbeid.
Ta for eksempel "sh" i ship. Hver for seg høres "s" ut som /s/ som i sun, og "h" høres ut som /h/ som i hat. Men sammen beholder de ikke sine opprinnelige lyder. I stedet danner "sh" en ny, /sh/, som er et helt annet fonem.
Men siden engelsk er engelsk, er det selvfølgelig ikke alltid slik.
Vi har mange digrafer som lager lyden av en av de to bokstavene som danner digrafen.
"ck" i murstein, for eksempel, lager den samme /k/ -lyden som du hører i katt eller drage. Det regnes likevel som en digraf, fordi de to bokstavene jobber sammen for å lage bare én lyd.
Digrafer deles vanligvis inn i to hovedgrupper: konsonantdigrafer og vokaldigrafer.
Når begge bokstavene i paret er konsonanter, som "ch" eller "ck", kaller vi dem konsonantdigrafer. Når paret består av vokaler, for eksempel "ai" eller "ea", kalles de vokaldigrafer eller vokallag.
Engelsk skriftspråk inneholder mer enn 125 digrafer. Rundt 75 av disse er konsonantdigrafer, og rundt 50 er vokaldigrafer.
Digrafer vs. konsonantblandinger: Viktige forskjeller
Det finnes et annet begrep på engelsk som heter blends.
En blanding består av to eller flere konsonanter, der hver bokstav beholder sin opprinnelige lyd. Du kan fortsatt høre hver enkelt bokstav tydelig når ordet uttales.
Den største forskjellen mellom blandinger og digrafer handler om hvordan lydene fungerer.
Ta et ord som "klapp".
Bokstavene "c" og "l" kommer rett ved siden av hverandre, men de mister ikke identiteten sin. "C" høres ut som /k/ og "l" høres ut som /l/, akkurat som i cat og log.
Så denne blandingen av "cl" er det vi kaller en konsonantblanding.
Sammenlign det med et ord som chat. Her splittes ikke "ch"-lyden i en /k/ og /h/. I stedet danner den en helt ny lyd, /ch/. Det gjør det til en digraf, fordi begge bokstavene kombineres for å representere ett fonem.
Det er imidlertid ikke alltid svart-hvitt. Noen kombinasjoner kan oppføre seg forskjellig avhengig av hvor de dukker opp i et ord.
For eksempel danner bokstavene "ng" vanligvis en digraf. I ord som ring, lang eller bang hører du ikke en tydelig /n/ etterfulgt av en /g/. I stedet er det én blandet lyd, /ŋ/.
Det endrer seg imidlertid når "ng" faller mellom stavelser i lengre ord. Hvis du sier fare eller sopp høyt, kan du skille ut /n/ og /g/ hver for seg. I slike tilfeller fungerer "ng" mer som en blanding enn som en digraf.
For studenter som arbeider med skoleprosjekter, kan Spør AI verktøyet fra Undetectable AI kan være en nyttig følgesvenn. Det kan hjelpe deg med å bryte ned begreper som dette på en tydelig og rask måte.
Og hvis du noen gang er usikker på setningsoppbygging, rettskriving eller grammatikk underveis, kan du bruke vår innebygde Grammatikkontroll kan bidra til å glatte ut ting.
Vanlige konsonantdigrafer
Husker du konsonantdigrafer (to konsonanter som lager én lyd) som du leste om ovenfor?
Her er en liste over digrafer som dekker flere konsonantdigrafer (ikke alle) med eksempler og lyden de lager:
| Digraph | Fonem (IPA) | Lyd | Eksempler | Tips om uttale |
| bb | /b/ | "b" som i flaggermus | boble, bånd, hobby | Dobbelt "b" beholder en sterk /b/ -lyd. |
| bt | /t/ | "t" som i topp | gjeld, tvil, subtil | Stum "b" (bare /t/ uttales). |
| cc | /k/ | "k" som i kite | konto, beskylde, fotball, hikke | Vanligvis foran "a", "o", "u" (hard /k/ lyd). |
| ch | /tʃ/ | "ch" som i chip | stol, ost, kirke | Den vanligste "ch"-lyden. |
| ch | /k/ | "k" som i kite | skole, kaos, akkord, anker | Funnet i gresk-avledede ord. |
| ch | /ʃ/ | "sh" som i sko | kokk, maskin, champagne | Fransk/Lånord-uttale. |
| ci | /ʃ/ | "sh" som i sko | spesiell, deilig, eldgammel | Vanligvis foran "-tion" eller "-ous". |
| dg | /dʒ/ | "j" som i hopp | dommer, bro, fudge, dodgy | Ofte etterfulgt av stum "e". |
| gh | /g/ | "g" som i geit | spøkelse, spagetti, ghoul | Uttales bare i begynnelsen av ord. |
| ll | /l/ | "l" som i leppe | ball, trekk, hallo | Dobbel "l" beholder en tydelig /l/ lyd. |
| mb | /m/ | "m" som i kart | kam, tommel, klatre | Den siste "b" er stum. |
| mn | /m/ | "m" som i kart | høst, spalte, salme | Den siste "n" er stum. |
| ng | /ŋ/ | "ng" som i sing | ring, sterk, finger | Nasal lyd; unngå å legge til en /g/ etter. |
| ph | /f/ | "f" som i fisk | telefon, delfin, graf | Representerer alltid /f/ (gresk opprinnelse). |
| ps | /s/ | "s" som i sol | salme, psykologi, pseudonym | Stum "p" (ord av gresk opprinnelse). |
| rh | /r/ | "r" som i rød | rim, rytme, neshorn | "h" er stum (gresk opprinnelse). |
| sc | /s/ | "s" som i sol | vitenskap, scene, saks | Før "e", "i" eller "y". |
| th | /θ/ | Uuttalt "th" som i think | tynn, matte, bad | Ingen stemmebåndsvibrasjon (myk lyd). |
| th | /ð/ | Uttalt "th" som i dette | det, mor, glatt | Stemmebåndene vibrerer (hardere lyd). |
| th | /t/ | "t" som i topp | timian, Thailand, Thomas | Sjeldne unntak (navn/låneord). |
| sh | /ʃ/ | "sh" som i sko | skip, ønske, mote | Alltid /ʃ/-lyden. |
| når | /w/ | "w" som i våt | når, hval, hjul | Standard uttale. |
| når | /h/ | "h" som i hatt | hvem, hel, hvis | Bare med noen ord |
Vanlige vokaldigrafer
Jeg var kort innom vokaldigrafer tidligere. La oss se nærmere på dem nå.
En vokaldigraf er en digraf der de kombinerte bokstavene representerer én enkelt vokallyd.
En vokaldigraf består vanligvis av minst én vokalbokstav.
I ordet ku representeres for eksempel lyden /ou/ av et vokal-konsonantpar.
Det samme gjelder /oi/ i toy og /ar/ i dark. Alle disse eksemplene har digrafer som produserer vokallyder, selv om de inkluderer konsonanter i bokstavparet.
Men denne regelen er ikke så enkel som den høres ut.
Du vil støte på vokaldigrafer der begge bokstavene er vokaler, enten samme vokal eller forskjellige.
Eksempler på dette er ai i brain, ou i bounce, oo i book, ee i cheese og mange flere.
Vokaldigrafer opptrer ofte midt i ord, men heller ikke det er en streng regel. De kan også forekomme i begynnelsen (ooze) og på slutten (blue).
Her er en liste over digrafer som inneholder flere vokaldigrafer.
| Digraph | Fonem (IPA) | Lyd | Eksempler | Tips om uttale |
| ai | /eɪ/ | "ay" som i dag | regn, maling, hale | Vanligvis i begynnelsen/midten av et ord. |
| ay | /eɪ/ | "ay" som i dag | spill, opphold, forsinkelse | Vanligvis på slutten av ord. |
| ea | /iː/ | "ee" som i se | spise, drikke te, drømme | Den vanligste lyden. |
| ea | /ɛ/ | "eh" som i seng | brød, død, hode | Mindre hyppig; unntak. |
| ee | /iː/ | "ee" som i se | se, tre, ost | Alltid lang /ee/ lyd. |
| dvs. | /iː/ | "ee" som i se | tyv, felt, tro | Vanligvis midt i et ord. |
| dvs. | /aɪ/ | "øye" som i himmel | pai, dø, lyve | Ofte på slutten av ord. |
| oa | /oʊ/ | "Å" som i "gå | båt, frakk, vei | Alltid lang /o/ lyd. |
| oe | /oʊ/ | "Å" som i "gå | tå, hakke, fiende | Vanligvis på slutten av ord. |
| ue | /uː/ | "oo" som i måne | blå, ledetråd, sann | Ofte etter "g" eller "l". |
| ui | /uː/ | "oo" som i måne | frukt, juice, dress | Vanlig i flerstavelsesord. |
| oo | /uː/ | "oo" som i måne | måne, skje, mat | Lang /oo/ lyd. |
| oo | /ʊ/ | "uh" som i bok | bok, fot, god | Kort /oo/ lyd. |
| ou | /aʊ/ | "Au" som i ku | ut, hus, sky | Vanlig i enstavelsesord. |
| ou | /ʌ/ | "uh" som i kopp | ung, problemer, land | Unntak i flerstavelsesord. |
| ow | /aʊ/ | "Au" som i ku | ku, nå, panne | Ofte på slutten av ord. |
| ow | /oʊ/ | "Å" som i "gå | snø, vokse, sakte | Mindre hyppig; unntak. |
| oy | /ɔɪ/ | "oy" som i gutt | gutt, leketøy, nyt | Alltid på slutten av stavelsene. |
| oi | /ɔɪ/ | "oy" som i gutt | mynt, stemme, olje | Vanligvis midt i et ord. |
Et annet viktig konsept innenfor denne kategorien er den delte digrafen.
Delte digrafer innebærer to bokstaver som representerer en enkelt vokallyd, men som er atskilt av en konsonant.
Den vanligste strukturen består av en vokal etterfulgt av en konsonant, og så en "e" på slutten av ordet.
Disse ordene omtales noen ganger som "magiske e" eller "stumme e"-ord i programmer for tidlig lesing.
Ta for eksempel ordet tau. Vokallyden /oa/ representeres av bokstavene "o" og "e", med konsonanten "p" imellom.
På samme måte inneholder kite den lange /i/ -lyden som skapes av "i" og "e", delt av konsonanten "t".
Det finnes totalt seks delte digrafer, som er gitt nedenfor. Noen variasjoner er imidlertid ikke dekket nedenfor.
Det henvises til denne PDF-filen med vokaldigrafer for alle vanlige vokaldigrafer og delte digrafer med alle variasjoner.
| Digraph | Fonem (IPA) | Lyd | Eksempler | Tips om uttale |
| a-e | /eɪ/ | "ay" som i dag | ape, bake, kom | Stum "e" gjør "a" lang. |
| e-e | /iː/ | "ee" som i se | Eve, Pete, tema | Sjelden; ofte i gresk-avledede ord. |
| i-e | /aɪ/ | "øye" som i himmel | sykkel, terning, gjemme seg | Stum "e" gjør "i"-en lang. |
| o-e | /oʊ/ | "Å" som i "gå | bein, kvele, hjem | Stum "e" gjør "o" lang. |
| u-e | /juː/ eller /uː/ | "yoo" eller "oo" | søt (yoo), hertug (yoo), muldyr (yoo), tube (oo) | Kan høres ut som "yoo" eller "oo". |
| y-e | /aɪ/ | "øye" som i himmel | byte, hype, type | Funksjoner som "i-e"; vanlig i tekniske termer. |
Stumme bokstavdigrafer
I digraflistene ovenfor så du mange digrafer der én bokstav var stum. Dette var digrafer med stumme bokstaver.
Stumme bokstavdigrafer parer en bokstav som uttales med en annen som forblir stum.
Den stumme bokstaven påvirker ikke uttalen, men den kan likevel ha betydning for hvordan ordet forstås, særlig i skriftlig form.
Disse stumme bokstavene gjenspeiler ofte språkets historie, og i så fall viser de hvor en lyd tidligere ble uttalt, men ikke lenger blir det.
I ordet kne, for eksempel, danner kombinasjonen "kn" en digraf der k-en er stum. Resultatet er at "kn" uttales ganske enkelt som /n/. På samme måte uttales "wr"-digrafen i ordet write som /r/, der w-en er stum.
Det er også verdt å merke seg at noen av disse digrafene ikke alltid oppfører seg konsekvent. Digrafen "gn", for eksempel, har en stum g i ord som sign eller align.
Men i ord som signal eller ignite er "gn" ikke lenger en digraf, fordi g og n er delt på tvers av stavelsene.
Her er en kort digrafliste som viser noen av de vanligste stumme bokstavdigrafene, sammen med notater om hva som er stumt og hvordan man identifiserer dem ved hjelp av lyd:
| Stumme bokstavdigrafer | Det som er stille | Lydtips | Eksempler |
| kn | k | Høres ut som /n/ | kne, banke, vite |
| wr | w | Høres ut som /r/ | skriv, håndledd, feil. skiftenøkkel |
| gn | g (i de fleste tilfeller) | Høres ut som /n/, med mindre stavelsene er delt | gnome, tegn, justere |
| mb | b | Høres ut som /m/ på slutten av et ord | kam, lem, nummen |
| ck | Ingen tydelig stum bokstav, men danner en /k/ lyd | Behandles som en digraf for /k/ | spark, sokk, flaks |
For studenter eller skribenter som ønsker ekstra støtte til å bryte ned disse mønstrene eller bare trenger en rask forklaring, Spør AI av Undetectable AI er verktøyet for å rydde opp i ting.
Og for daglige stave- og skriveoppgaver er Grammatikkontroll kan fange opp problemer før de blir til problemer.
Digrafer i tidlig lese- og skriveopplæring
Nå er det verdt å se nærmere på hvordan digrafer håndteres i den tidlige lese- og skriveopplæringen, i tilfelle du leser dette som lærer eller forelder som underviser barna hjemme.
Før barn lærer noen form for digrafer, må de først ha en solid forståelse av de enkelte bokstavlydene.
Det betyr at de skal kunne gjenkjenne bokstaver på øyet og produsere de tilhørende lydene flytende.
I tillegg skal de kunne bøye og segmentere enkle enstavelsesord, vanligvis etter et konsonant-vokal-konsonant-mønster (CVC).
Slike ferdigheter legger grunnlaget for å forstå mer komplekse lydkombinasjoner som digrafer.
Det kan variere fra land til land i hvilken alder digrafer introduseres, men i de fleste tilfeller starter det tidlig.
I England, for eksempel, blir barn vanligvis introdusert for digrafer i løpet av det skoleåret de fyller fem år, det vil si når de begynner i resepsjonen.
I USA er tidslinjen ganske lik.
Barn begynner i barnehagen i omtrent samme alder, og tidlige digrafer blir ofte introdusert i løpet av det første skoleåret.
Noen av de tidligste digrafene som introduseres i klasserommene, er dobbeltkonsonanter som "ff", "ll" og "ss".
Disse dukker gjerne opp i løpet av det første skoleåret i engelskundervisningen, og hjelper barna med å bli kjent med at to bokstaver kan arbeide sammen for å lage én lyd.
Etter hvert som semesteret skrider frem, blir andre vanlige konsonantdigrafer som "ch", "sh" og "th" lagt til i undervisningen.
Vokaldigrafer kommer gjerne senere i semesteret eller året etter, etter hvert som barna blir tryggere på lesingen.
Ved slutten av mottaksåret vil mange barn i Storbritannia ha støtt på mer enn et dusin vokaldigrafer.
Når de går over i første klasse, vanligvis rundt seksårsalderen, blir de introdusert for enda flere vokal- og konsonantdigrafer.
Når det gjelder delte digrafer, kan det være vanskeligere for barn å gjenkjenne dem som en enkelt lydenhet, siden bokstavene er delt opp i ordet.
Derfor introduseres delte digrafer vanligvis først etter at barnet har vist at det trygt kan lese og stave ord som inneholder vanlige digrafer.
For foreldre, lærere eller elever som trenger ekstra støtte på dette læringsstadiet, AI-chat av Undetectable AI kan være et nyttig verktøy.
Den kan generere ordlister basert på spesifikke digrafer, lage aktiviteter som kan skrives ut, eller hjelpe til med leseforståelsesspørsmål.
Her finner du en detaljert veiledning om undervisning i digrafer.
Digrafisk ordliste etter klassetrinn
Barnehage / Mottak (4-5 år)
| Digraf Type | Digrafer introdusert (eksempel) | Eksempel på ord | Merknader |
| Konsonantdigrafer | ff, ll, ss, zz osv. | puff, bjelle, rot, surr | Introduseres ofte tidlig på året. |
| Konsonantdigrafer | ch, sh, th, wh osv. | chip, handle, dette, når | Undervises vanligvis i midten eller slutten av semesteret. |
| Vokaldigrafer | ai, ee, oa, osv. | regn, føtter, båt | Innført mot slutten av året. |
| Vokaldigrafer | oo (lang og kort) osv. | måne, bok | Å gjenkjenne lydvariasjoner er nøkkelen. |
1. klasse / 1. årstrinn (5-6 år)
| Digraf Type | Digrafer introdusert (eksempel) | Eksempel på ord | Merknader |
| Konsonantdigrafer | kn, wr, gn, ph, mb, osv. | kne, skrive, nisse, telefon, kam | Bygger videre på tidligere kunnskap om stumme bokstaver. |
| Vokaldigrafer | ea, ie, ue, oo, ow osv. | blad, pai, blå, skje, snø | Digrafer forekommer i varierte vokallyder. |
| Vokaldigrafer | ar, or, ir, ur, er osv. | bil, mais, fugl, pels, henne | Omfatter r-kontrollerte vokaler. |
| Delte digrafer | a-e, i-e, o-e, u-e, e-e osv. | kake, sykkel, tau, terning, disse | Introduseres vanligvis etter solid digrafgrep. |
2. klasse / 2. årstrinn (6-7 år)
| Digraf Type | Digrafer gjennomgått og utvidet | Eksempel på ord | Merknader |
| Konsonantdigrafer | Utvide bruken i flerstavelsesord | grafisk, hvisking, skorstein | Forsterker tidligere læring i mer komplekse ord. |
| Vokaldigrafer | ow, ou, oy, oi, oi, osv. | ku, ut, leke, mynt | Fokus på diftonger og alternative stavemåter. |
| Delte digrafer | Gjennomgang og anvendelse i nye sammenhenger | fløyte, tema, skinne | Introduseres først etter at man behersker vanlige digrafer. |
Vil du se AI Detector og Humanizer i aksjon? Sjekk dem ut i widgeten nedenfor!
Avsluttende tanker
Digrafer er et enkelt konsept, men på grunn av de mange typene og variantene av dem, tar det tid å lære dem fullt ut.
Men når du først har forstått hvordan de fungerer, vil du få øye på dem i nesten hvert eneste ord du leser.
Og hvis du trenger hjelp til å lage tilpassede ordlister, skrive ut aktiviteter eller planlegge en lesetime om digrafer, står Undetectable AIs komplette pakke med AI-verktøy til din tjeneste.