Hva er satire? Definisjon og bruksområder i skriving

Satire er en vanlig del av våre daglige samtaler.

Du har sikkert en eller annen gang ledd av en Saturday Night Live-sketsj som overdriver en politisk figur, og innsett at den føles bedre enn den virkelige pressekonferansen, eller sett en viral tweet som kaster skygge på en kjendis, og som er så latterlig at det er til å le av.

Satire er definitivt ikke bare en Internett-greie. Det er et litterært virkemiddel som har vært brukt i århundrer for å påpeke feil og mangler i samfunnet, slik at folk innser at de trenger en forandring.

Satiren ble etter hvert så vanlig i den klassiske litteraturen at vi begynte å behandle den som en egen sjanger.

I denne artikkelen snakker jeg om hva satire betyr, hvilke typer satire det finnes, hvordan og hvor den brukes, og hvordan man kan bli bedre til å bruke den.

Nå skal du få deg en tur!

---

Det viktigste å ta med seg

• Satire er et litterært virkemiddel eller en litterær sjanger som brukes for å diskreditere en person, en egenskap, en organisasjon eller en sosial usselhet ved hjelp av vittig og subtil ordbruk.

• Det er basert på sterke meninger, noe som gjør det naturlig å bruke det i politiske samtaler, journalistikk, media, samfunnskommentarer osv. Men det bør ikke brukes i akademiske og formelle sammenhenger.

• Satiren har tre typer: harotisk, juvenalsk og menippeisk, alle oppkalt etter antikkens forfattere som hadde forskjellige skrivestiler. Litterær satire er en egen sjanger.

---

Hva er satire?

Merriam Webster beskriver satire som ‘vidd, ironi eller sarkasme som brukes til å avsløre og diskreditere laster eller dårskap (for eksempel hos en person, en regjering eller et samfunn’).

Vittighet, ironi, sarkasme - alle disse ordene beskriver en bevisst, smart bruk av ord for å diskreditere noen.

Satire er enkelt sagt humor som har et mål. Målet kan være enkeltpersoner, myndigheter, samfunnstrender eller hele kulturer. Satire egner seg best i situasjoner der man vet at direkte kritikk ikke vil bli tatt godt imot.

På overflaten høres det morsomt ut, lett nok til at folk kan le av det og gå videre. Det er mulig at du ikke legger merke til det med en gang, men senere slår det deg: ‘Å, det var det de mente!’

De forskjellige typene satire 

Det finnes tre ulike typer satire.

Horatisk satire

Den horatianske satiren er oppkalt etter Horats, en berømt romersk dikter. Det er den mildeste formen for satire.

Den retter et poeng mot målet (det skribenten mener er galt) på en rolig og humoristisk måte, nesten som om skribenten sier: “Vi gjør det alle av og til”, i stedet for å anklage noen direkte.

Du ønsker ikke å gjøre noen forlegen for feilen, bare subtilt få dem til å innse det og le. Det er vanlig å vite at folk har sine feil, men at de kan korrigere seg selv hvis de blir bedt om å reflektere over seg selv.

Man kan si at den horatiske satiren ikke angriper noen i en hard tone. Og den som blir utsatt for den, ender naturligvis ikke opp med å forsvare seg eller bli sint. 

Det kan brukes om opplevelser som er felles for alle, som forfengelighet, utsettelse, latskap, sosiale pretensjoner osv.

Juvenalsk satire

Den juvenalske satiren refererer tilbake til den romerske forfatteren Juvenal. Den er mye hardere i tonen sammenlignet med den horatianske satiren.

Satiren er følelsesladet fordi den som står bak, er frustrert over visse saker og ønsker at leseren skal føle det samme.

Disse problemene kan oppleves av en stor del av befolkningen, men de er forårsaket av noen med makt.

Urettferdighet, maktmisbruk og korrupsjon er for eksempel alvorlige problemer som berører svært mange mennesker, og man kan ikke bare adressere dem med høflig humor.

Derfor er den mer direkte mot målet og avslører dem for deres ugjerninger.

De vanligste målene for junenalsk satire er innflytelsesrike systemer, som myndigheter, domstoler, sosiale systemer osv. 

Menippeisk satire

Denne typen satire er oppkalt etter den greske tenkeren Menippos. 

Det som skiller den menippeiske satiren fra de to andre, er at den aldri er rettet mot enkeltpersoner.

Snarere kritiserer den ideer eller tenkemåter som folk tror på uten å stille spørsmål ved dem, som blind optimisme og falsk intelligens.

Poenget med menippeisk satire er å få leseren til å stoppe opp og stille spørsmål ved det han eller hun tror på. Overbevisninger som på overflaten virker logiske, men når man tenker over dem, innser man hvor hule de er. 

Satire avhenger av konteksten

Ord alene er aldri nok til å formidle den egentlige intensjonen bak satiren, fordi dette litterære virkemiddelet er helt avhengig av konteksten.

Med kontekst mener jeg de felles forutsetningene mellom forfatteren og leseren som ikke er nedskrevet noe sted, men som likevel på en eller annen måte blir forstått.

Hvis vi for eksempel snakker om sarkasme, vil man nesten oppfatte det som en ros hvis man ikke er klar over konteksten det blir sagt i. I den rette konteksten skal sarkasme bety det motsatte av hva ordene bokstavelig talt betyr. 

Du vet bare at en medarbeider som sier: ‘Å, flott, enda et møte’, ikke betyr at de elsker å være på møter, for det er sunn fornuft at for mange møter er forhatte.

Satire kan blant annet brukes som ironi, det vil si at man ikke sier noe i bokstavelig forstand, men for å formidle at den aktuelle situasjonen er det stikk motsatte av det som logisk sett burde skje.

Igjen, denne kontrasten kan bare forstås hvis du er klar over konteksten.

På samme måte kan satire være humoristisk hvis den blir sagt på en morsom måte, samtidig som den avslører systemer vi er vant til å akseptere uten å stille spørsmål.

Konteksten bak satirisk humor er at en rettssak er blitt presset langt utover normale grenser, slik at den er blitt latterlig. Man ler av tanken på hvor ille det er.

Som elev kan du lene deg på Undetectable AIs AI Essay Writer å forstå satire i ulike sammenhenger.

Gi den et par litterære verk for å forstå nøyaktig hvordan tonen er ironisk, og lag noen øvingsoppgaver for deg selv for å virkelig få tak i den satiriske konteksten.

Du vil etter hvert bli flinkere til å gjenkjenne det med litt øvelse.

Muntlig vs. skriftlig satire

Satire er en del av våre daglige samtaler, så mye at vi ofte ikke engang er klar over det. Den er en naturlig del av måten vi snakker med andre på. 

Hvis du, for å ta en kollega som eksempel, hører noen si: ‘Ja, fordi det fungerte så bra forrige gang, nei takk, vi klarer oss bedre uten denne ideen”, så stopper du ikke opp og tenker: "Å ja, her er det verbal ironi på ferde!". Du bare skjønner det. 

I tillegg er et stort bidrag til verbal satire gjennom måten den kommuniseres på. Du skjønner det bare av tonen til den som snakker, ansiktsuttrykkene, de hevede øyenbrynene osv.

Skriftlig satire er bevisst. Veldig bevisst. Før man bruker det, må forfatteren bygge opp en kontekst, for man kan ikke forvente at leseren skal skjønne det hvis det brukes i første setning i en roman. 

Men det har blitt så mye brukt i litterære verk at vi i dag ser på satire som en egen sjanger i litteraturen.

Noen eksempler på skriftlig satire, som i klassisk litteratur, er blant annet

• Gullivers reiser

• Candide

• Animal Farm

• Et beskjedent forslag

• Catch-22

• American Psycho 

Og listen kan gjøres lang. 

Tilfeldig bruk av skriftlig satire er vanligvis for meninger. Du vil ofte se det brukt i politikk og journalistikk uten at skribenten er overdrevent aggressiv.

Fordi den er meningsdrevet, brukes den vanligvis ikke i akademisk eller formell skriving, siden de krever at du er nøytral. 

Hvor satire er vanlig å bruke

Nå burde det være klart for deg at satire først og fremst er meningsdrevet, det vil si at noen reagerer på en situasjon og setter spørsmålstegn ved den, snarere enn å dele et etablert faktum.

Bransjer som i stor grad baserer seg på meninger i stedet for fakta og statistikk, er de beste mulighetene for å bruke satire.

Det er for eksempel nesten umulig å lytte til en politisk samtale uten at motstanderne kaster skygge på hverandres uinnfridde løfter.

Publikum er også veldig klar over den urettferdigheten de har vært gjennom, så de skjønner sammenhengen umiddelbart.

Satire er hyppigst brukt i:

• Politikk

• Journalistikk

• Mediebransjen

• Underholdning

• Samfunnskommentar

• Fjernsyn, f.eks. film, stand-up-komedie, tegneserier

Morsomt faktum, det amerikanske medieselskapet, The Onion, publiserer bokstavelig talt bare satiriske artikler om virkelige hendelser gjennom falske, ubehagelig troverdige.

Satire brukes vanligvis ikke i akademiske eller formelle tekster, siden de krever at du er nøytral. Argumentene dine må være eksplisitt basert på fakta og statistikk, fordi det ikke er rom for kontekstavhengig forståelse i slike settinger.

Du må være så tydelig som mulig. 

Bevisst bruk av satire

Vi kan alle høres sarkastiske ut av og til hvis vi er veldig frustrerte over noe, og situasjonen ikke tillater et åpent uttrykk. Men bevisst bruk av satire er noe helt annet.

Først og fremst må du ha en veldig sterk mening om saken du skriver eller snakker om. Spoilervarsel: Det er ikke for de nøytrale!

God satire bruker ord som betyr det motsatte av det du mener. Som å rose noe du åpenbart misliker, eller å si at du er imponert over noe som åpenbart er tåpelig.

Det er opp til leseren å forstå den omvendte betydningen. Publikum må forstå problemstillingen godt nok til å skjønne at ordene dine ikke skal tas bokstavelig.

Tenk på en avskyelig egenskap eller hendelse som du har en mening om, og overdriv den så mye at leseren ikke kan ignorere den og gå videre.

Få det til å høres så åpenbart latterlig ut at folk ikke har noe annet valg enn å legge merke til hvor urimelig det allerede var til å begynne med.

Bevisst bruk av satire kan også omfatte allegori. En allegori er en fortelling som kan leses på to måter samtidig, det vil si at den har en bokstavelig mening, som er fullstendig i seg selv, og en skjult mening som symboliserer en politisk eller sosial situasjon. 

Den egner seg best i situasjoner der du vet at direkte kritikk blir for konfronterende. Du kan ikke forvente at alle skal forstå det, bare de som tenker kritisk over det, vil forstå det.

Enhver bruk av satire krever at det først etableres en bakgrunnskontekst. Når du skriver, må du ikke bruke det i det første du kommer på, men heller bygge opp stemningen slik at leserne virkelig forstår intensjonen din.

Og ikke glem å bruke Uoppdagelig AI AI Humanizer for å tone ned satiren og unngå en altfor hard tone som kan gi deg problemer.

Oppdag vår AI Detector og Humanizer i widgeten nedenfor!

Konklusjon

Å skrive god satire er ikke lett, for på papiret er det ingen støtte for tonefall og hevede øyenbryn sammenlignet med verbal satire.

Du må bygge opp bakgrunnskonteksten først, så tydelig at leseren forstår den reelle vekten av ordene dine.

Det krever øvelse, mye øvelse. Derfor bør elevene dra nytte av Undetectable AIs Spør AI, gi den noen eksempler på velskrevet satire fra litteraturen, og faktisk forstå hvordan den er skrevet.

Studer teknikkene og bruk tipsene vi har diskutert i dag, eksperimenter med tonen, så kommer du dit etter hvert.

Sjekk ut Ikke påvisbar AI i dag!