Selvredigering: Tips, verktøy og beste praksis

Noe de fleste forfattere sliter med, er redigering.

Det er fordi det ikke er særlig interessant å gjøre det. Ingen ønsker å bruke så mye tid på å skrive noe de elsker, bare for å rive det i stykker.

Men uansett hva du mener om redigering, vet du innerst inne at det er viktig.  

Selvredigering er hvordan du gjør noe godt bedre. Det er slik du finpusser arbeidet ditt for å gjøre det lesbart. Det er slik du jobber med flyten og engasjementet i det du skriver.

Derfor er det viktig at du vet hvordan du redigerer på riktig måte.

Du trenger ikke engang å være en grammatikkguru eller ha en engelskutdannelse for å redigere godt. Du trenger bare øvelse.


Det viktigste å ta med seg

  • Selvredigering hjelper deg med å finne og rette grammatiske feil 

  • Å ha en sjekkliste for selvredigering vil hjelpe deg 

  • Prosessen med selvredigering er mer effektiv når du gjør det regelmessig.


Hva er selvredigering?

Selvredigering er akkurat det navnet høres ut som; det er prosessen der du blir din egen redaktør. Du tror kanskje at det bare er en rask stavekontroll, og så er du ferdig.

Selvredigering er ikke bare å rette feil, men å rette dem nøye. Det innebærer å sjekke og skrive om for å sikre klarhet.

Du må se på struktur, tone, ordvalg og flyt. 

AI-deteksjon AI-deteksjon

Aldri bekymre deg for at AI oppdager tekstene dine igjen. Undetectable AI Kan hjelpe deg:

  • Få AI-assistert skriving til å vises ...menneskelignende.
  • Bypass alle de viktigste AI-deteksjonsverktøyene med bare ett klikk.
  • Bruk AI trygt og selvsikkert i skole og arbeid.
Prøv gratis

Redigering er forskjellig for alle, avhengig av hva slags tekst du redigerer.

Selvredigering for skjønnlitterære forfattere innebærer å finpusse karakterene, handlingen og tempoet.

For faglitterære forfattere betyr det å sørge for at arbeidet ditt er engasjerende og at budskapet ditt formidles tydelig. 

Å redigere sin egen tekst kan skje på ulike måter. Noen ganger fokuserer du på å sørge for at du har et overbevisende argument eller en jevn flyt.

Andre ganger stiller du spørsmål ved de små detaljene, og lurer på om du har brukt riktig tegnsetting

Selvredigering gjør deg til en bedre skribent. Hver gang du retter opp en svak setning eller omstrukturerer et avsnitt, trener du nemlig hjernen din.

Du lærer i prosessen at du ikke skal gjenta den samme feilen i neste gang du skriver.

På samme måte som folk trener for å holde seg i form, er redigering din egen måte å holde hjernen i form og bygge opp skrivemusklene dine. 

For å oppsummere hva selvredigering handler om, refererer noen redaktører til de fire C-ene:

  • Konsistens: Sikre at stil, struktur og flyt er konsekvent
  • Klarhet: Sørg for at budskapet ditt er tydelig og forståelig
  • Sammenheng: Sørg for at ordene dine er enkle og lette å følge
  • Korrekthet: Sørg for at arbeidet ditt inneholder nøyaktig informasjon og korrekt grammatikk

Selvredigeringsprosessen

Kvinne lærer barn en engelsktime på nettet

Man redigerer ikke bare for sakens skyld. Det krever en prosess der du ser seriøst på arbeidet ditt og gjør de nødvendige endringene.

Slik ser en selvredigeringsprosess ut. 

Trinn 1: Ta en pause fra utkastet

Når du er ferdig med å skrive, kan du gå bort fra utkastet og gjøre noe annet.

Det er nemlig vanskelig å finne feil når du har stirret på noe for lenge. Hjernen begynner på en måte å spille deg et puss. 

På en eller annen måte begynner man å lese det man hadde tenkt å skrive, i stedet for det man faktisk skrev.

De åpenbare problemene unnslipper hjernen din fordi du har blitt vant til å se teksten for mye. Så hold deg unna utkastet en stund. 

Men hvor lenge bør du vente? Det avhenger av tidslinjen din eller lengden på arbeidet ditt. For en kort artikkel kan du vente noen timer eller til og med over natten, alt etter hva som passer for deg.

For en lengre artikkel fungerer en uke fint.

Men hvis du er skrive en hel bokkan det ta lengre tid. Noen forfattere har sagt at de noen ganger legger bort bøkene sine i flere måneder før de prøver å redigere dem. 

Hvis du tenker på tidsfrister, er det ikke sikkert du har tid til å vente en hel måned. Så en rask kaffepause eller en lur kan være nok. 

Trinn 2: Se etter struktur og flyt

Etter å ha tatt en pause kan du nå se utkastet ditt med friske øyne. Men ikke fokuser på skrivefeilene og setningene ennå. Du må finne ut av noen andre ting før du retter skrivefeil.

Spør deg selv: 

  • Har teksten en tydelig begynnelse, midte og slutt? 
  • Flyter ideene mine fra den ene til den andre? 
  • Har jeg et poeng? 
  • Ville leseren min forstå tankeprosessen min?

For å kunne svare på disse spørsmålene på en god måte, må du se gjennom teksten din for å finne ut om den har en innledning, en hoveddel og en avslutning, og hvor godt de flyter over i hverandre.

Hvis du synes noe er malplassert, kan du flytte på det. Hvis du føler at konklusjonen din vil leses godt som din innledningikke vær redd for å endre det. 

Trinn 3: Forbedre setninger og ordvalg

Når du har identifisert strukturen i teksten din, er det på tide å finpusse setningene dine.

Her er noen ting du kan gjøre for å forbedre setnings- og ordvalget ditt:  

  • Fjern unødvendige ordrike setninger 
  • Endre svake eller vage ord til noe sterkere 
  • Slett repeterende fraser eller ord
  • Skriv om setninger som føles for lange eller for korte
  • Bruk passiv og aktiv stemme når det er nødvendig 

Trinn 4: Fiks grammatikk og mekanikk

Nå er det på tide å fikse grammatikkproblemer.

Du må lese nøye gjennom for å finne grammatiske feil, som for eksempel:

  • Tegnsettingsfeil 
  • Feil stavemåte
  • Uvanlig samsvar mellom subjekt og verb
  • Inkonsistente verbsetninger 
  • Riktig stavemåte for homofoner som their, there og they're 

En god måte å oppdage disse feilene på er å lese arbeidet ditt høyt. På den måten vil ørene dine fange opp feil som øynene dine overser.

Trinn 5: Gjennomgå tone og konsistens

Dette trinnet krever at du forsikrer deg om at det du skriver kommer fra deg selv.

Når du har lest gjennom, kan du spørre deg selv: "Høres dette ut som meg?" eller "Hva slags tonefall har det?". Når du har svarene, må du også sjekke om det er konsistens. 

Sørg for at tonen og stilen er konsekvent gjennom hele arbeidet.

Hvis du bruker en formell tone, så hold deg til den. Ikke bytt tonefall plutselig; det kan forvirre leserne dine. 

Trinn 6: Endelig korrekturlesing

Etter å ha fulgt trinnene ovenfor har du kommet til det stadiet hvor du må lese gjennom før du publiserer.

Denne fasen krever ikke at du gjør store endringer. En runde til med gjennomlesing er alt som skal til for å oppdage feil.

Du har kanskje lagt merke til noen avsnitt som ikke høres riktig ut, men du vet ikke hvordan du skal rette dem opp.

Det burde ikke være noe problem, for Undetectable AI Paragraph Rewriter kan hjelpe deg.

Med dette verktøyet kan du skrive om avsnittet ditt og samtidig beholde den opprinnelige meningen. 

Selvredigering: Tips, verktøy og beste praksis for selvredigering

Teknikker for bedre selvredigering

Ung mann lærer i et virtuelt klasserom

Her er noen teknikker som gjør selvredigering bedre

Les høyt

Før du begynner å lete etter grammatiske problemer, bør du lese arbeidet ditt høyt først.

På den måten finner munnen din vanskelige setninger som øynene dine kanskje har hoppet over. Du vil bli overrasket over hvor mange feil du finner fordi du kan høre ordene dine.

Du vil kanskje også oppdage at enkelte setninger ikke gir særlig mening når du sier dem høyt. 

En annen grunn til at du bør lese høyt, er at munnen beveger seg saktere enn hjernen. Så når du leser høyt, redigerer du det du skriver sakte og forsiktig. 

Ved å lese høyt setter du deg også inn i rollen som leser. Det er også lett å rette opp feil som en leser faktisk ville funnet.

Les baklengs

Du kan gjøre en god jobb med å redigere hvis du leser teksten baklengs. Begynn fra siste avsnitt og jobb deg oppover. 

Å lese fra siste avsnitt hjelper deg å se på hver setning for seg. Tankene dine går saktere, og du gjør ikke ubevisste antakelser.

Det vil være lettere for tankene dine å slutte å se ting som ikke er der. Dette er fordi du ser på hvert avsnitt som et enkeltstående avsnitt.

På den måten er det lett å finne problemer med stillingsstruktur og ord. 

Endre omgivelsene dine 

Å redigere i et annet miljø er ikke begrenset til det fysiske rommet; det betyr også å redigere på en annen enhet eller på et annet tidspunkt på dagen. På den måten kan du få et nytt perspektiv og lettere oppdage feil. 

Et nytt miljø kan også hjelpe deg med å bryte uheldige mønstre og utvikle mer produktive redigeringsvaner.

Trikset er å finne et nytt miljø som er egnet for konsentrasjon og som hjelper deg å unngå distraksjoner. 

Skriv det ut

Det er noe med å se ord på papir som gjør at feil blir mer synlige. Det er akkurat som når du leser høyt, slik at hjernen din bremser ned.

Så du bør ta en pause fra skjermen og ta opp et papir. 

Hvis du bytter til en utskrift, kan det hjelpe deg med å få et nytt perspektiv og se ting på en annen måte. Du kan også markere endringene dine med en penn eller overstrykningstusj for å få bedre fokus. 

Sjekkliste for egenredigering

Redigering krever at du gjør mange ting på en gang. Da er det lett å glemme noe viktig.

Det er derfor du bør ha en sjekkliste for selvredigering for å hjelpe deg med å holde oversikt over områder du bør se opp for. 

Sjekklisten din bør se slik ut, uten noen spesiell rekkefølge: 

  • Formål
  • Paragraf 
  • Flyt
  • Klarhet 
  • Struktur 
  • Tegnsetting 
  • Staving 
  • Overensstemmelse mellom subjekt og verb 
  • Konsistens 
  • Tone 
  • Lange og korte setninger 
  • Fluff
  • Fancy og unødvendige ord
  • Passiv og aktiv stemme 
  • Repetisjon 
  • Klisjé 
  • Sikring 
  • Formatering 

Det er mulig å føle at du har setninger som ikke føles riktige etter redigering. Du kan bruke Undetectable AI Verktøy for omformulering for å fikse disse setningene.

Dette verktøyet hjelper deg med å forenkle komplekse setninger uten å miste meningen. 

Skjermbilde av verktøyet for omformulering av AI som ikke kan oppdages

Du kan også bruke Undetectable AI Humanizer for å få setningene dine til å føles menneskelige etter redigering.

Dette verktøyet får AI-assisterte utkast til å høres naturlige ut etter kraftig redigering.

Skjermbilde av grensesnittet til verktøyet Undetectable AI Advanced AI Humanizer

Verktøy for selvredigering

Noen ganger er penn og papir alt du trenger for å redigere. Hvis du derimot ønsker å bruke teknologi for å redigere, kan du velge AI-drevne verktøy for å hjelpe deg i redigeringsprosessen.

Her er noen verktøy du kan bruke til redigering: 

  • Grammarly: Det hjelper deg med å fange opp åpenbare grammatikk- og stavefeil. Du kan også få stilforslag ved hjelp av verktøyet. 
  • Hemingway Editor: Dette verktøyet fremhever komplekse setninger og foreslår forbedringer.
  • Les og skriv: Dette er en nettleserutvidelse som leser tekst høyt
  • ProWritingAid: Dette er en grammatikk- og stilredigeringsprogramvare som analyserer og gir rapporter om det du skriver

Disse verktøyene tilbyr både betalte og gratis alternativer. 

Avanserte tips for selvredigering

Nå som du kjenner til de grunnleggende selvredigeringsteknikkene, får du her noen avanserte tips: 

  • Rediger i passeringer: I stedet for å prøve å redigere alt på én gang, kan du heller gjøre fokuserte gjennomganger. Du kan ha én gjennomgang for struktur, der du leser gjennom teksten for å se på strukturen, og en annen gjennomgang for tegnsetting. På den måten blir redigeringen mer effektiv enn om du gjør alt på én gang.
  • Bruk teknikken med "omvendt disposisjon": Etter at du har skrevet teksten din, bør du gå gjennom og skrive et sammendrag på én setning for hvert avsnitt. På denne måten kan du se om du holder deg til målet for skrivingen.
  • Les som en leser, ikke som en forfatter: Å redigere fra et leserperspektiv hjelper deg å se ting bedre. Du kan se hvordan teksten din flyter fra ett avsnitt til et annet. Det er også lett å se om teksten er interessant nok til å fortsette å lese.
  • Bruk Stephen Kings tiprosentregel: Tiprosentregelen betyr at du skal stryke 10% av førsteutkastet når du redigerer. Så hvis du har et utkast på 2000 ord, kutter du ut 200 ord. På den måten kan du redusere unødvendige ord og redundans. Du kan også erstatte klyngeord med færre. 

Egenredigering vs. profesjonell redigering

Du kan ikke redigere alt selv. Noen ganger bør du vurdere å bruke en profesjonell redaktør.

Du kan redigere deg selv når du gjør mindre oppgaver, som å skrive en e-post eller et blogginnlegg på mellom 500-3000 ord. 

Du bør imidlertid vurdere å få det du skriver profesjonelt redigert hvis du skal redigere: 

  • Viktige forretningsdokumenter
  • Forskningsartikler eller avhandlingsarbeid
  • Bøker du planlegger å utgi
  • Tekster du har redigert så mange ganger at du ikke lenger kan se dem objektivt. 

Det som er bra med å redigere selv, er at jo bedre du blir, desto mindre arbeid trenger en profesjonell redaktør å gjøre. 

Vil du prøve AI Detector og Humanizer? De er rett nedenfor!

Konklusjon

Å redigere arbeidet ditt etter å ha brukt så lang tid på å skrive er ikke den letteste oppgaven, men det er veldig viktig. Det gjør arbeidet ditt presentabelt og lett å lese.

Selvredigering er en ferdighet du må ha, uansett hvilken type skriving du driver med.

Det interessante med redigering er at jo mer du øver, desto bedre blir du.

Bruk Undetectable AIs Paragraph Rewriter, AI Rewording Tool og AI Humanizer til å finpusse utkastene dine og få skrivingen til å flyte mer naturlig.

Så du trenger ikke å bekymre deg for å redigere alle feilene dine på en gang. Begynn i det små, og ha en sjekkliste for redigering for å få bedre veiledning.

Med Ikke påvisbar AIkan du finpusse hvert eneste utkast til en klar, naturlig og leservennlig tekst.

Undetectable AI (TM)