Omskriving forklart for nybegynnere: Enkle eksempler

Universitetsoppgaver er noe av det vanskeligste du vil gjøre – ikke fordi du ikke har ideer klare, men fordi du forventes å strekke en enkelt tanke til tusen ord.

Så du begynner å erstatte “bruke” med “utnytte”, og før du vet ordet av det, erstatter du “fordi” med “på grunn av det faktum at”.” 

Gratulerer! Du har nettopp oppdaget omskriving, ikke fluff, men den gamle kunsten å skrive noe på den lengste (universitetsprofessor-akseptable) måten mulig.

Men i motsetning til å “pynte” på det, er omskriving ikke bare noe studenter gjør når de prøver å legge til flere ord.

Det er også et bevisst retorisk virkemiddel som mange forfattere og politikere bruker ganske mye. 

Noen ganger er det bevisst og smart. Andre ganger er det tilfeldig og får teksten din til å høres ut som en avtale med vilkår og betingelser.

Denne guiden vil hjelpe deg å forstå hva omskriving egentlig er, når det er nyttig, og hvordan du kan unngå å ved et uhell gjøre prosaen din til et byråkratisk mareritt.

---

Det viktigste å ta med seg

• Omskriving betyr å bruke flere ord enn nødvendig for å uttrykke en idé.

• Det kan være et bevisst litterært virkemiddel eller en utilsiktet skrivefeil.

• Det er vanlig i daglig tale når vi glemmer ord eller prøver å være høflige.

• Det er nyttig for kreativ skriving, diplomati og vektlegging.

• Det er problematisk når det gjør teksten uklar eller pretensiøs.

• Verktøy som AI-detektorer kan bidra til å identifisere altfor komplekse formuleringer.

---

Hva er omskriving?

Omskriving kan tjene ulike formål utover å legge til ekstra ord.

Omskriving Definisjon

Omskriving er bruk av mange ord der færre ville vært tilstrekkelig.

Det betyr å snakke rundt et poeng i stedet for å gå rett på sak. Selve ordet kommer fra Latin: “circum” (rundt) og “locutio” (tale). 

Så, bokstavelig talt, betyr det “å snakke rundt”.”

Tenk på det som å ta den naturskjønne ruten når du kunne ha kjørt rett ned Main Street.

Noen ganger er den naturskjønne ruten vakker og verdt det, mens andre ganger er det bare bortkastet bensin.

I retorikk og skriving kan omskrivning være forsettlig eller utilsiktet.

Bevisst omskriving tjener et formål: kanskje du er taktfull, skaper en bestemt stemning eller understreker noe gjennom utdyping. Utilsiktet omskriving gjør bare teksten din oppblåst.

Eksempler på omskrivinger

La oss se på noen konkrete eksempler for å se hvordan dette fungerer i praksis.

Eksempel 1: Ordtellingens strekk

• Omskriving: “I dagens moderne samfunn befinner vi oss i en situasjon hvor vi må ta hensyn til det faktum at...”
• Direkte: “I dag må vi ta hensyn til at...”

Eksempel 2: Bedriftsspråk

• Omskriving: “Vi opplever for øyeblikket en midlertidig suspensjon av normale driftsaktiviteter.”
• Direkte: “Vi har stengt for øyeblikket.”

Eksempel 3: Eufemistisk omskriving

• Omskriving: “Han har blitt sagt opp som en del av en tiltak for å optimalisere arbeidsstokken.”
• Direkte: “Han ble sparket.”

Eksempel 4: Litterær omskriving (bevisst)

• Omskriving: “Det lysende himmellegemet som lyser opp dagene våre og varmer planeten vår.”
• Direkte: “Solen.”

Legg merke til hvordan det første eksemplet faktisk høres ganske bra ut? Det er fordi det bruker omskriving som et stilistisk valg.

De andre høres bare ut som om noen prøver for hardt.

Hvorfor folk bruker omskrivinger

Folk bruker omskrivinger av ulike grunner, og ikke alle av dem er negative.

Å forstå motivasjonen hjelper deg å avgjøre når det er passende.

• Høflighet og takt: Noen ganger kan det være uhøflig å være direkte. “Ideen din vil ikke fungere” er mindre taktfullt enn “Jeg lurer på om vi kanskje bør vurdere noen alternative tilnærminger”. Den andre versjonen er en omskriving, men den er også bare... hyggeligere.
• Vektlegging og drama: Forfattere bruker omskrivinger for å få leserne til å senke tempoet og fange oppmerksomheten deres. Når Shakespeare skriver “Det uoppdagede landet hvorfra ingen reisende vender tilbake” i stedet for bare “døden”, skaper han en stemning.
• Glemme ord: Dette kan man kjenne seg igjen i. Har du noen gang kalt noe “den runde tingen du bruker til å spise suppe med” fordi du ikke kom på ordet “skje”? Det er en omskriving som er født av nødvendighet.
• Høres smart ut: Dette er det farlige. Folk tror ofte at flere ord betyr mer intelligens. Det er vanligvis ikke tilfelle. Universitetsprofessoren din kan lukte slike forsøk på lang avstand.
• Unngå ansvarPolitikere og selskaper elsker denne. “Feil ble begått” er en omskriving som unngår å si “jeg begikk en feil”.”
• Å skape humorKomikere bruker hele tiden absurde, omstendelige beskrivelser. Det er morsomt å kalle en katt “et lite, loddent, fordømmende pattedyr som av og til tolererer din tilstedeværelse”.”

Hvordan omskrivinger dukker opp i daglig tale

Du bruker sannsynligvis omskrivinger hver eneste dag uten å være klar over det.

Her er det vanlig å se det:

• Når du ikke kan huske et ord: “Kan du gi meg den tingen som... du vet... den tingen som gjør brødet brunt og varmt?” Du mener brødristeren. Hjernen din vet at du mener brødristeren. Men i det øyeblikket er “tingen som gjør brødet brunt og varmt” alt du har.
• I vanskelige situasjoner: “Jeg lurte på om du kanskje kunne vurdere å skru ned volumet litt?” Oversettelse: “Vennligst skru ned volumet.”
• Når du gir dårlige nyheter: Ingen sier “Hunden din er død”. De sier “Jeg er så lei meg, men Fluffy har gått bort”, eller “er ikke lenger blant oss”, eller “har krysset regnbuebroen”. Dette er alle omskrivinger som demper virkeligheten.
• I kundeservice“Jeg er redd den varen er utsolgt for øyeblikket” høres bedre ut enn “Vi har den ikke”. Det betyr det samme, men den indirekte versjonen virker mer profesjonell.
• Når man skryter (men prøver å ikke gjøre det): “Jeg var så heldig å få anerkjennelse for mine beskjedne bidrag til prosjektet” slår “Jeg vant en pris”, men bare så vidt. Dette er omskriving forkledd som ydmykhet.

Det viktigste å forstå er at det ofte er helt greit å bruke hverdagslige omskrivninger.

Vi er sosiale vesener, og noen ganger gjør det kommunikasjonen enklere å ta den lange veien rundt.

Typer av omskrivninger

Omskriving er ikke en universalløsning.

Det finnes forskjellige varianter, og å kjenne dem igjen hjelper deg å bruke denne enheten mer effektivt.

• Eufemistisk omskriving: Dette er når du bruker omskrivinger for å unngå å si noe ubehagelig. “Gikk bort” i stedet for “døde”. “Slippe taket” i stedet for “sparket”. “Brukt” i stedet for “brukte”. Dette er alle eufemismer oppnådd gjennom omskrivinger.
• Perifras: Dette er et fancy uttrykk for å beskrive noe ved hjelp av dets egenskaper i stedet for å bruke navnet. “The Bard of Avon” for Shakespeare. “The Big Apple” for New York. “The beautiful game” for fotball. Det gir teksten din mer farge.
• Pleonasme: Dette er overflødig omskriving, hvor du si det samme to ganger med andre ord. “Gratis gave”. “Fortid”. “Fremtidsplaner”. “Sluttresultat”. Hvert av disse kunne miste et ord uten å miste betydningen.
• Ordflom: Dette er bare unødvendig ordbruk. Unødvendige fyllerord som ikke tilfører mening eller stil. “På dette tidspunktet” i stedet for “nå”. “Til tross for at” i stedet for “selv om”. Dette er den typen ordbruk du bør unngå.
• Tautologi: Ligner på pleonasme, men har mer med logikk å gjøre. Det betyr å si det samme med forskjellige ord i samme setning. “Det er som det er” er en tautologi. Det samme er “enten kommer det til å regne, eller så kommer det ikke til å regne”. Teknisk sett sant, men helt unyttig.

Omskriving i litteratur og fortellinger

Forfattere bruker omskrivinger bevisst hele tiden, og når det gjøres på en god måte, er det faktisk ganske flott.

• Bygg atmosfære: Gotiske forfattere elsker omskrivinger. I stedet for å si “huset var skummelt”, bruker de et helt avsnitt på å beskrive “det truende byggverket med sine mørke vinduer som virket som onde øyne”. Det er omskriving på sitt beste.
• Karakterstemme: Noen karakterer snakker i sirkler. Det avslører personligheten deres. En nervøs karakter kan si: “Vel, jeg mener, jeg tenkte at kanskje, hvis du ikke er opptatt, kunne vi muligens...” i stedet for bare å be noen ut på date. Den omskrivingen sier noe om hvem de er.
• Poesi og kenninger: Gammel engelsk poesi brukte kenninger, som i hovedsak er poetiske omskrivninger. “Hvalvei” for hav. “Himmellys” for sol. “Kampsvette” for blod. Disse skaper bilder samtidig som de teknisk sett er omskrivinger.
• Mysteriet og åpenbaringen: Noen ganger bruker forfattere omskrivinger for å utsette avsløringen av informasjon. De beskriver noe på en indirekte måte for å bygge opp spenningen før de endelig nevner det, slik at leserne holder interessen oppe.
• Satire og samfunnskommentarer: Forfattere bruker overdreven omskriving for å gjøre narr av byråkratisk språk eller pretensiøs tale. George Orwell gjorde dette på en briljant måte i sitt essay “Politikk og det engelske språket.“

Hva er fellesnevneren? I litteraturen tjener omskriving historien. Det er ikke tilfeldig ordrikdom, men et valg som forsterker betydningen, stemningen eller karakteren.

Hvordan identifisere omskrivinger i en setning

Det er lettere å oppdage omskrivinger når du vet hva du skal se etter.

Her er de tydelige tegnene:

• Unødvendig kompliserte setninger: Hvis du kan erstatte en setning med ett enkelt ord uten å miste betydningen, er det sannsynligvis en omskriving. “På dette tidspunktet” blir “nå”. “På grunn av det faktum at” blir “fordi”.”
• Passiv stemmeoverbelastning: “Det er besluttet at endringer skal gjøres” er både passivt og omskrevet. “Vi har besluttet å gjøre endringer” er klarere.
• Overflødige modifikatorer: “Tidligere erfaring”, “fremtidige planer”, “helt enstemmig” og “sluttresultat” inneholder alle unødvendige ord. Modifikatoren tilfører ikke informasjon.
• Nominaliseringer: Dette er når du gjør et enkelt verb om til et substantivfrase. “Ta en beslutning” i stedet for “beslutte”. “Ta hensyn til” i stedet for “vurdere”. “Komme til en konklusjon” i stedet for “konkludere”.”
• Hedging av språkpakker: Én utflukt er greit. Flere utflukter blir omskriving. “Jeg tror det kan være slik at vi kanskje bør vurdere å endre dette” er en utflukt som går for langt.

Her kan AI-verktøy være til hjelp. Undetectable AI's AI-detektor er utviklet for å markere altfor mekaniske eller unødvendig komplekse formuleringer.

Selv om det primært brukes til å identifisere AI-generert tekst, er det også overraskende godt til å oppdage utilsiktede omskrivninger.

Verktøyet markerer deler av teksten din som er for formelaktige eller kunstig kompliserte, noe som ofte overlapper med omskrevne uttrykk.

Hvis detektoren din markerer en seksjon, spør deg selv: Kommuniserer jeg faktisk her, eller fyller jeg bare plass? Kan dette gjøres enklere? Har kompleksiteten et formål?

Vanlige feil som elever gjør

Alle som lærer å skrive gjør disse omskrivingfeilene. Å erkjenne dem er det første skrittet mot å rette dem opp.

• Å forveksle lengde med kvalitet: Nye forfattere tror ofte at flere ord betyr bedre skriving. De skriver “utnytte” i stedet for “bruke” og føler seg sofistikerte. De tar feil. God skriving er klar skriving.
• Overforklaring av enkle konsepterDu trenger ikke å si “aktiviteten å løpe, som innebærer å bevege bena raskt fremover”. Bare si “løping”. Leserne dine vet hva løping er.
• Misbruk av synonymordbok: Det er greit å bruke en synonymordbok. Å bruke den til å erstatte hvert enkelt ord med et komplisert synonym skaper unaturlige omskrivninger. Ingen “perambulerer” til butikken. De går.
• Padding for ordtellingVi skjønner det. Oppgaven skal være på 2000 ord, og du har skrevet 1600. Men å fylle ut med omskrivinger gjør teksten din dårligere, ikke lengre. Legg til faktisk innhold i stedet.
• Dårlig etterligning av akademisk skriving: Akademisk skriving bruker mer komplekse strukturer, men god akademisk skriving er fortsatt presis. Dårlig akademisk skriving er bare omskrivinger kledd i akademisk drakt.
• Glemmer publikummet ditt: Noen ganger er omskriving passende for publikummet ditt. Andre ganger er det ikke det. Skriver du en barnebok? Hold det enkelt. Skriver du juridiske dokumenter? Da er det faktisk forventet at du bruker omskriving. Kjenn konteksten din.
• Ikke lese høyt: Omskrivinger høres enda verre ut når du leser dem høyt. Øret ditt fanger opp det øyet ditt overser. Hvis du snubler når du leser din egen setning, er den sannsynligvis for innviklet.

Hvordan bruke omskrivinger målrettet i skrivingen din

Ok, så vi har slått fast at omskriving ikke alltid er en dårlig ting.

Slik bruker du det målrettet og effektivt.

• For karakterutvikling: Gi dine ordrike karakterer passende indirekte dialog. En pretensiøs akademiker vil kanskje si “Jeg kan ikke være enig i din vurdering” i stedet for “Jeg er uenig”. Det er karakterisering.
• Å skape rytme: Noen ganger høres den lengre versjonen bedre ut. Poesi og litterær prosa prioriterer ofte lyd fremfor kortfattethet. Hvis omskrivingen skaper den rytmen du ønsker, behold den.
• For emosjonell påvirkning: Å utsette poenget kan skape spenning. Skrekkforfattere gjør dette hele tiden. De beskriver noe skremmende i detaljerte, langtekkelige vendinger før de avslører hva det faktisk er.
• I dialog for realisme: Folk snakker ikke alltid effektivt. Vi snakker i vei. Vi er vage. Vi snakker utenom. Realistisk dialog inneholder noen omskrivinger.
• Å understreke gjennom repetisjon: Å si noe på flere måter kan understreke viktigheten av det. Politiske taler bruker denne teknikken. “Vi skal kjempe på strendene, vi skal kjempe på landingsplassene, vi skal kjempe på markene...” Du skjønner hva jeg mener.
• Når man skal være taktfull: Profesjonelle og formelle sammenhenger krever ofte diplomatisk språk. “Vi vurderer andre kandidater” er mer taktfullt enn “Du fikk ikke jobben”.”

Verktøy kan hjelpe deg med å eksperimentere her. Uoppdagbare AI-er Replikator for skrivestil lar deg prøve forskjellige tilnærminger til samme setning.

Du kan teste en direkte versjon mot en mer utdypende, omskrevet versjon og se hvilken som passer best til formålet ditt.

Kanskje den omskrevne formuleringen faktisk gir eleganse. Eller kanskje den bare høres pretensiøs ut. Verktøyet hjelper deg med å sammenligne alternativer.

Når du har skrevet et utkast med bevisst omskriving, Uoppdagelig AIs AI Humanizer blir uvurderlig.

Det forbedrer skrivingen din ved å unngå klossete eller tvungne omskrivninger, samtidig som de bevisste tilfellene bevares.

Humanizer skiller mellom “detaljert beskrivende” og “unødvendig ordrikt”, og hjelper deg med å finne den rette balansen.

Den er spesielt god til å identifisere deler hvor omskrivinger føles mekaniske snarere enn naturlige.

Nøkkelen er å være bevisst. Vurder om noe tjener formålet ditt, eller om du bare unngår å komme til poenget.

Prøv vår AI Detector og Humanizer rett nedenfor!

Ikke flere ordrike vibber

Omskrivinger har et dårlig rykte, men det er ikke noe galt med dem i seg selv.

Som med de fleste skriveteknikker, handler det om kontekst og intensjon.

Å fylle ut essayet ditt for å nå et bestemt antall ord, bruke bedriftsjargong som skjuler betydningen, eller overdrive bruken av synonymordboken er alle eksempler på dårlig omskriving.

Gjennomtenkt omskriving er noe annet. Det gir karakterene personlighet, skaper stemning i beskrivelsene og lar deg være taktfull når direktehet ville være grusomt.

Nyttige omskrivninger tjener leseren din. Unyttige omskrivninger tjener ordtellingen din.

Hvis du virkelig ønsker å forbedre skriveferdighetene dine og lære å bruke teknikker som omskrivninger effektivt, Ikke påvisbar AI tilbyr en komplett pakke med verktøy som kan hjelpe deg.

AI-detektoren identifiserer komplekse formuleringer, Writing Style Replicator lar deg eksperimentere med ulike tilnærminger, og AI Humanizer foredler alt til naturlig og engasjerende prosa.

Enten du jobber med en essay, en historie eller profesjonelt innhold, hjelper disse verktøyene deg med å ta bevisste valg i stedet for å gjøre tilfeldige feil.

Nå kan du gå ut og være bevisst ordrik når det tjener deg. Og herlig kortfattet når det ikke gjør det.